Grimstad kikelige fellesråd

Kirkens oppgaver

Aktuelle linker

Om gudstjeneste

 

GUDSTJENESTE – HVA ER DET?
av sokneprest Yngvar Langås

 GUDSTJENESTE DER DU BOR?

I enhver lokalavis i Norge kan man på fredag eller lørdagen lese om gudstjenester som kommer til å finne sted førstkommende søndag.

Hvor mange gudstjenester er det i distriktet du bor? Hvor mange kirker?  Innen den norske kirke (”statskirken”) var det i 2003 hele 69.873 gudstjenester på søn- og helligdagene i hele Norge.

Hvor mange mennesker deltok ved disse gudstjenestene? Statistikken forteller at det var til sammen  6.740.334 gudstjenestedeltakere. Ved hver gudstjeneste var det altså omkring 100 personer til stede!

 

OPPBYGNINGEN AV GUDSTJENESTEN

Gudstjenesten i den norske kirke har en del faste ledd som går igjen hver søndag. Slik skal deltakerne kunne føle trygghet samme hvilket sted i Norge en går til gudstjeneste. For en vet at mye av det samme som skjer i ens lokale menighet, kommer også til å skje i gudstjenesten en nå går til.

I enhver gudstjeneste synges det, for lovsangen til den treenige Gud er en grunntone i menneskets forhold til Gud.  Dypest sett er en gudstjeneste nettopp lovsang og tilbedelse: En gir sin takk til Gud, Faderen, Sønnen og Ånden. En takker for livet, frelsen og kirken en får leve i. Og for så mye annet som den enkelte kirkegjenger selv føler på. Det er takken og gleden som er det dypeste i enhver gudstjeneste.  

I enhver gudstjeneste leses det fra Bibelen – og man reiser seg i respekt for det som leses.  Bibelen er boken som kirken og kirkens medlemmer stadig vender tilbake til. Den er kirkens og kirkemedlemmenes fundament for sin tro.  

Når det leses så kunngjøres det da også slik: ”La oss høre Herrens ord”. Og menigheten svarer: ”Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja”. Gjennom kunngjøringen av lesningen fra Bibelen og svaret får man fram den store gleden ved å høre fra Bibelen, som man tror er ord fra Gud der og da til dem som er samlet. 

Det vil også være en preken i enhver gudstjeneste.  Kristus selv var en forkynner, og forkynnelsen har alltid vært viktig i gudstjenestene. Prekestolene har derfor ofte en sentral plassering i kirkerommene. 

Videre vil det i de fleste gudstjenester være dåp eller nattverd, eller begge deler.  Dåpen er sentral fordi det er på den måten man blir medlemmer av kirken, får Den Hellige Ånd og blir barn av Gud.  Dåpen er inngangen i den kristne kirke slik Jesus sa det i sin befaling om dåp og misjon: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere”.  Matteus ev. 28. 18 – 20.

Omkring 45.000 barn og voksne ble døpt i 2003 og ble medlemmer av kirken. 

Nattverden er også en svært viktig del av gudstjenesten. Den er festmåltidet der Jesus Kristus er til stede med sitt hellige legeme og blod og gir oss del i sin frelse og sin seier over døden.  Nattverden er et  gledesmåltid der Kristus selv er sentrum, og det er et høydepunkt i gudstjenesten. I  den norske kirkes menigheter gikk til sammen 1.131,919 mennesker til nattverd i løpet av 2003 – noen av dem mange ganger i løpet av året. 

GUDSTJENESTEN – HVEM ER DEN FOR? 

Gudstjenesten er i første rekke tenkt å være for kirkens mange medlemmer. Den er ukas høydepunkt der en gir Gud sin lovsang og takk og møter menighetens andre medlemmer.  Den norske kirke har 3,9 millioner medlemmer, og det er derfor mange som kan finne det naturlig å gå til gudstjeneste ettersom den er for alle kirkens medlemmer.

Men dypest sett er selvfølgelig ethvert menneske velkommen til gudstjenesten. For Gud elsker ethvert menneske og ethvert menneske er skapt i Guds bilde.  Alle mennesker finner derfor dypest sett hjem når de kommer til gudstjeneste – det er deres egen Skaper de møter der i  gudstjenesten.

GUDSTJENESTER I VERDENS MANGE KIRKER OG MENIGHETER. 

Hvor mange gudstjenester finner sted  hver søndag i verdens mange kirker? Det vet ingen!  Gudstjenester er kanskje en av de ting som samler flest mennesker i verden? Og som har lengst tradisjon – i snart to tusen år?

Gudstjenesten har en kraft i seg. Fra kirkens side tror en at det er slik fordi det er gudstjenestens sentrum – Gud selv – som kaller oss til gudstjeneste og minner oss om den.

Gudstjenestene er forskjellige i verdens mange kirker, men samtidig merker man at man kan trives i forskjellige gudstjenester fordi hver gudstjeneste har det samme sentrum – den treenige Gud. 

GUDSTJENESTEN OG ENKELTMEDLEMMET AV KIRKEN     

Gudstjenesten er for Gud skyld.  Fordi Gud er kjærlighet samles mennesker i takk og tilbedelse. Fordi Gud alltid er hos mennesket, vil vi møte Gud og dele våre tanker og gleder og bekymringer med Ham. Gud fortjener at vi møter ham til gudstjeneste og i gudstjenesten! 

Gudstjenesten har en forutsetning – nemlig at der er noen som ønsker å samles. Den dag ingen måtte ønske å samles, vil det heller ikke bli noen gudstjeneste!   Gudstjenesten er derfor helt avhengig av menneskene – av at kirkens mange medlemmer går til gudstjeneste. 

Det enkelte medlemmet av kirken har et stort ansvar overfor gudstjenesten og fellesskapet der.  Der er når hvert enkelt medlem tar ansvar for gudstjenesten i lokalmenigheten og kommer til gudstjeneste at kirkene kan fylles med mennesker! 

Gudstjeneste er nåde! Det er at den gode Gud har funnet mennesket, elsker mennesket og gir seg til kjenne for menneskene og forteller oss om sin kjærlighet og nåde.  Gudstjeneste er med på å gi oss livsmot og fremtidshåp. Den er et gode og en høytidsstund i løpet av uka. 

GUDSTJENESTEGLEDE OG TEMPELGLEDE 

Noen ord fra en av salmene i Det Gamle Testamentet kan avdekke for oss noe av den gudstjenestegleden som preger et møte med Gud i hans hus: 

”Hvor elskelige dine boliger er,
             Herre, Allhærs Gud!
             Min sjel lengtet,
             ja fortærtes av lengsel
             etter Herrens tempelgårder
             Nå jubler hjerte og kropp
             Mot den levende Gud.

             Ja, fuglen har funnet et hjem,
             Svalen har fått seg et rede,
             Hvor den kan legge  sine unger,
             Ved dine altere, Herre,
             Allhærs Gud,
             Min konge og min Gud.

 

Salme 84. 2 – 4.