Grimstad kikelige fellesråd

Steder

Eide som kirkested
Vi vet at Eide er gammelt som kirkested. Stedet ligger lunt på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen og kan nås fra de fleste steder i Eide uten å måtte passere de meste værharde stedene langs Homborside. Antakelig har en i gammel tid trukket småbåtene over Eidet for å unngå den strekningen.

Sagn
Der går et sagn om at den første kirka i Eide skulle bygges på Hove og at merkesteinen for stedete den skulle reises var satt ut. Men i løpet av natta ble den flytta til eidet - av underjordiske som ikke ville ha kirke på Hove. Slike sagn finnes det utallige av ved mange kirker. De har kanskje oppstått for å forklare hvorfor den tapende part i en strid om kirkeplasseringen ikke fikk det som den ville, skriver Sigrid E. Nilsen i et hefte om Eide kirke.
Der er også et sagn om at kirka skal ha ligget på Helle. Noen stein der kalles "Kirkesteina". Men Sigrid E. Nilsen avviser dette. Antakelig er steina heller rester etter en steinsetting på et hedensk kultsted.

Navnet
Eide sogn nevnes første gang i skriftlige kilder - sa langt vi vet - i 1457.
Som regel brukes navnet Eide, mens Hombornes kirke forekommer noen få ganger.

Stavkirka
Under restaureringen av Eide kirke på midten av 1970-tallet, ble det i 1975 funnet rester etter ei stavkirke under golvet. Den må være
fra før svartedauden i 1349.
Restene består bl.a. av veggsviller ieik, den ene er 8,20 m lang og 40 cm høy. 
Dette er så lang Norges sydligste stavkirkefunn, og de første funn av stavkirke i eik.  
Trolig er dette den andre kirka på stedet. De første misjonskirkene var gjerne enkle stavkirker, der plankene til veggene ble stukket rett ned i jorda. De råtna derfor fort, og ingen slike er bevart. Det er funnet spor av slike flere steder på Sørlandet, men ikke i Eide. 

 Holmetur i 1490
I et brev til paven i 1491, nevnes en prest i Hommedal, Lavrans Arnoldson (i andre kilder kalt Laurits Arildson), som hadde begått et drap på Hove i "Hamborgnes sogn". Biskpopen søker om å få presten innsatt igjen i embedet, siden drapet ble begått i sjølforsvar. Drapet skjedde etter en holmetur i 1490, der presten var med for å "spise middag med flere ærlige menn".
Paven ga tillatelse til at han fikk fortsette som prest.
Saken er omtalt i T. Jørgensens bok "Brev til paven" (Stavanger 1999).

Landvik og Eide
Før svartedauden i 1349 har Eide trolig hatt egen prest, det var vanlig at der det var kirke, var det også fast prest. Men felles prest med Landvik har vart minst fra 1471.