Grimstad kikelige fellesråd

Visitas 2009

Vistasmelding i forbindelse med bispevisitas i Eide og Landvik

11. – 15. februar 2009

 

 

1.                 INNLEDNING

Nedenfor følger en oppsummering av Eide menighet og Landvik menighets liv og virke siden forrige visitas som var høsten 1997 og noe om planer, håp og ønsker framover.

 

2.                 LANDVIK OG EIDE

2.1              Geografi og befolkning

Hommedal består av to sokn: Landvik og Eide. Soknegrensene følger stort sett de gamle kommunegrensene for de tidligere kommunene Landvik og Eide.

Landvik har 3500 kirkemedlemmer, Eide 900.

Hvor mange som totalt bor innenfor soknegrensene er usikkert for Landviks vedkommende, da soknegrensene ikke er sammenfallende med noen av de grensene folketallet regnes etter (skolegrenser eller valgkretsgrenser). I Eide bor det iflg. opplysninger fra kommunen ca 1000 mennesker.

 

Eide har voksende befolkning fordi det stadig bygges. Også i Landvik øker folketallet. Det siste store byggefeltet, Myråsen, som for øvrig ligger på åsen rett øst for Landvik kirke, er under stadig utvikling og har i dag ca 200 husstander, nesten like mange er under planlegging.

 

2.2              Tilknytning til kirken

Eide menighet er en nokså typisk folkekirkemenighet. Gudstjenestesøkningen til vanlig er ikke så stor, men det skal lite til før gudstjenestedeltakelsen øker.

Landvik har to gudstjenestesteder: Østerhus arbeidskirke og Landvik kirke. I tillegg er det av og til åpne gudstjenester på Bibelskolen.

Østerhus/Holvika-området fikk sitt første byggefelt i 1960-åra, og det bygges fortsatt. Området fikk arbeidskirke i 1985.

I den gamle hoveddelen av soknet, hvor også kirka ligger, er der også to store byggefelt.

Det er naturlig nok en utfordring å gi tilflytterne et relevant kirketilbud i nærmiljøet, slik det også nevnes andre steder i rapporten.

 

Gudstjenestedeltakelsen er god. Det regnes ikke ”deltakelse søndag formiddag” for seg i statistikken lenger, men tallet i Landvik har vi regna ut i ”alle” år og ligger på over 250 i gjennomsnitt pr gudstjeneste søndag kl. 11, som fortsatt er menighetens hovedsamling.

Tilslutning til kirkelige handlinger er stor.

 

Grovt sett regner en med at ca 15 % av befolkningen i Grimstad kommune ikke er medlemmer i Den norske kirke. De fleste av disse er medlemmer i forskjellige frikirkemenigheter.

 

3.     KIRKEBYGG OG KIRKEGÅRDER

Landvik kirke

Landvik kirke ble bygd 1824-1825.

Den er tømra i korsform, panelt og malt utvendig, med malt tømmer innvendig.

Siste store restaurering var ferdig 1955.

I 1958 kom nytt orgel.

Fram til 2000 sto kirka nærmest urørt, bortsett fra nødvendig vedlikehold, som da våpenhuset fikk en ansiktsløfting på 1970-tallet.

 

Dåpssakristi

Men i 2000 skjedde det store ting: kirka fikk et påbygg på nordre korsarm, et dåpssakristi.

Biskopen ga sin tilslutning til påbygget, Riksantikvaren sa ikke ja, men sa heller ikke nei, dermed ble det bygg. Det sto ferdig til 175-årsjubileet i juni 2000.

Bygget ble finansiert av bevilgninger fra fellesrådet og av store og små private gaver. Mesteparten av arbeidet ble utført på dugnad under faglig ledelse av byggmester Torleiv Håland.

Utvidelsen er en svært tjenlig tilvekst, det kalles ”dåpssakristiet” og blir brukt av dem som følger når det er dåp under gudstjenester. Men det ga en etterlengta ekstra utgang og rømmingsveg, og der er naturligvis lett å komme til med rullestol.

Under dåpssakristiet ble det et lagerrom.

Som en følge av at det gamle sakristiet ikke mer behøves til dåpsfølgene, ble dette ominnreda og renovert i 2001.

 

Handikapptoalett

Samtidig med dåpssakristibyggingen ble det bygd nytt handikaptoalett i vinkelen mellom nordre og vestre korsarm Til og med på historisk grunn, da den gamle utedoen lå der fram til 1955! Her ga både biskop og riksantikvar tilslutning til byggingen.

 

Kirkestua

I 2001 ble det bygd rom for kirketjener og et møterom med enkelt kjøkkenbenk ved at taket på garasjen ble løfta. For at dette kunne la seg gjøre, måtte høyspentledningene som gikk over stedet, legges i jord. Da ble likegodt alle ledninger inn til kirka lagt i jord. Det ble en forskjønnelse av eksteriøret å få bort det virvar av ledninger som fantes på sakristiveggen.

Også denne nye tilveksten til ”kirkekomplekset” har vist seg å tjene hensikten. Rommet brukes til menighetsrådsmøter, samlinger for barna under prekenen og til mindre sammenkomster.

Bygget ble finansiert for en stor del av gaver og med arbeid på dugnad. Begge dugnadsjobbene ble effektivt organisert av soknepresten.

 

Annet

Det elektriske anlegget ble renovert i 2000. Samme år fikk kirka ny oppvarming. De gamle ovnene ved føttene i annenhver benk, ble skifta ut med ovner under hver benk. i 1999 ble det installert sentralstøvsuger, der røra ble montert under kirkegolvet.

Alle vinduene i kirka ble i 2007 tatt ut, restaurert etter behov og satt inn igjen. Vinduene er de opprinnelige fra 1825. Det ble også satt inn innervinduer som kan åpnes, de gamle fra 1955 kunne ikke det.

De håndvevde golvløperne fra 1954 ble påsatt kanteband 2006.

Ytterdøra til sakristiet er blitt sakkyndig restaurert i 2008. Den er den eneste opprinnelige ytterdøra som er igjen. Nå varer den kanskje 180 år til…

Nytt lydanlegg og lysanlegg ble lagt opp i 2003. Dette ble finansiert av en testamentarisk gave på 140 000 kr i tillegg til bevilgninger fra Fellesrådet.

Lerretet til prosjektør o.a. bildeframvisninger, ble fornya i 2006, til ”bakprojisert”.

 

Nyanskaffelser/gaver

Alterduk: kopi av duken i svartsøm fra 1955, med mønster tegna av Finn Krafft, ble gitt i 1998.

Alterbøker og Kirkeårets tekster på nynorsk, ble i 1998 gitt av Landvik mållag.

Kirkeskipet Polykarp: Landvik mangla kirkeskip – inntil 1998. Da fikk Landvik kirke en modell av skuta Polykarp, laga av Grimstad modellskuteklubb med Herbert Waarum i spissen. Det ble gitt av Storegra gård på Tjore.

Disk i sølv ble gitt i 2002.

Kirkestua fikk piano i 2002, finansiert av Fellerådet samt litt av den testamentariske gaven nevnt tidligere.

Prekestolkleder (2000) og stolaer (2004) i de fire liturgiske fargene er gitt og laga av Johanna Hardeberg.

I 2005 fikk kirka en gave på 26 000 kr som ble brukt til supplering av sølvet med en kalk og små, vendbare lysestaker til te-lys og høye lys.

I 2007 fikk menigheten et stort steinbord av Landvik bygdekvinnelag som ville gi en gave i forbindelse med sitt 70-årsjubileum. Bordet er plassert på utsida av kirka, der ble plassen på kirkebakken utvida samtidig. Bordet brukes ved kirkekaffe, og er et flott tilskudd til uteområdet.

 

3.2 Kirkegårdene

Nedre kirkegård ble utvida mot sør i 1998 med en parsell som ligger mellom gammel kirkegård og gårdsvegen til Ringsdalen.

Kirkegårdsporten i støpejern, antakelig fra slutten av 1870-åra, ble sakkyndig restaurert av smed Erik Gjedrem i 2005.

Samme år ble trappa i kirkegårdsmuren mot øst fagmessig lagt om og fikk nytt rekkverk.

 

Øvre kirkegård fikk etterlengtet utvidelse av parkeringsplassen i 2000. Et kommunalt hus rett ved inngangen til kirkegården ble revet og tomta lagt til parkeringsarealet. Dessuten har kirka en avtale med Il. Imås at grusbanen ved Solvang kan brukes til parkeringsplass når det er gravferder på Øvre kirkegård.

På kirkegården er for øvrig gjort et stort arbeid med å rette opp gravrekkene, hovedgangene er blitt grusa og der er satt opp nye vannposter i stein. Dette arbeidet ble ferdig 2008.

En del av de gamle trærne (bjørkene) inne på kirkegården er felt eller blåst ned, de hadde stått siden kirkegården ble tatt i bruk i 1898. Noen sølvasal er planta.

Langs muren mor vest blir det jevnlig tynna i beplantingen, overflødige graner brukes av kommunen til juletrær.

Dataregistrering av gravene ble gjort ca 2000, nå pågår et arbeid som skal føre til et forslag om hvilke graver/gravminner som skal fredes.

 

3.3 Andre bygg

Østerhus arbeidskirke

be bygd i 1982, første byggetrinn inneholdt menighetsbarnehage.

I 1985 ble arbeidskirkelokalene tatt i bruk. Til å begynne med var bygge eid av en stiftelse siden menighetsrådet ikke kunne stå som eier. Dett ble som kjent endra med ny kirkelov, og i 2002 var alle formaliteter i orden slik at Landvik menighet kunne overta eierskapet. Den daglige driften utføres av Østerhusutvalget som oppnevnes av menighetsrådet.

Menighetsrådet driver fortsatt barnehage med utvida formålsparagraf for ca 50 barn. Menighetsrådet har representanter i styret, mens fellerådet har med ansettelser og økonomi.

 

Planer framover

Det er avsatt midler til

- Nytt golv i våpenhuset, 2009

- Utvendig maling med nødvendig vedlikehold i 2009.

- Kirkegårdsport på Øvre kirkegård: Penger er avsatt for 2009.

- Nytt opplegg for brannvernanlegg 2009.

 

Ønsker framover

Orgel

En orgelkomite nedsatt av menighetsrådet, arbeider med å få nytt orgel. Orgelkomiteen hadde over flere år samla inn ca 500 000 kr til formålet. Det ble ny fart i planene da menigheten fikk en anonym gave på 1 mill kroner til orgel. Samtidig satte kommunen av penger til nytt orgel på sitt langtidsbudjett.  Om kanskje tre år håper en at nytt orgel er på plass.

I forbindelse med nytt orgel, ser en muligheten for /nødvendigheten av noen forandringer i kirkerommet:

-     Flytting av alter og alterring ca 1,5 meter fram. Det ser ut til at den beste plassen for orgelet blir rundt alterpartiet, der også det første orgelet i Landvik kirke sto. Men der er for trangt slik det er nå. Riksantikvarens representant har vært på befaring og en håper at dette kan la seg ordne.

Dersom alteret kommer lenger fram, vil også plassene på østveggene i sideskipa få bedre kontakt med det som skjer framme i kirka.

-                      Ominnredning av nåværende orgelgalleri til sitteplasser med amfi. Kanskje kan en få 50 gode plasser her. Da må en trolig få ei trapp i tillegg til nåværende, samt at nåværende trapp bør endres, den er ganske vanskelig å gå i.

-                      Flytting av trapp til nordre galleri. Den trappa sto tidligere på motsatt ende av galleriet.

Dersom den blir flytta til opprinnelig plass, får en plass til en benk til. Når en flytter trappa, kan en kanskje i forbindelse med denne få plass til ekstra stoler som nå står lagra i dåpssakristiet. Antakelig vil det gå an å finne en naturlig plass til barnevogner under gudstjenestene, uten at symmetri og enheten i interiøret går tapt.

Våpenhuset. Det er satt av penger på fellesrådets langtidsbudsjett til nytt golv i våpenhuset. Der kan vi tenke oss en bedre innredning enn nåværende. Våpenhuset har mange funksjoner, det blir en utfordring å ta tilstrekkelig hensyn til alle.

Bønnekapell under sakristiet. Under sakristiet ble det i 1955 bygd to toaletter. Disse er det strengt tatt ikke bruk for mer, siden det ble bygd to toaletter i 2000/2001 til ansatte og til publikum. Går det an å gjøre rommet om til bønnekapell?

Kirkegårdsmur nedre kirkegård

Mellom Ringsdalsvegen og kirkegården (den nyeste tillagte parsellen) bør det lages kirkegårdsmur i stedet for nåværende plankegjerde. Denne grensa er endelig, ingen nye utvidelser er mulig denne vegen. I det minste bør steingjerdet forlenges fra porten til vegen, dvs. i bakkant av minnesmerket over de falne.

 

Eide kirke

Eide kirke er bygd i tømmer i 1796 i korsform.

Den er godt og jevnlig vedlikeholdt.

Midt på 1970 ble kirka grundig restaurert og tilbakeført i hovedsak til utseendet fra 1796.

 

Endringer siden sist visitas

- I 1999 fikk kirka nytt høyttaleranlegg.

- De gamle golvløperne av sisal var svært slitt og var til ergrelse for mange bruder med slør som hengte seg fast

Men i 2003 fikk kirka nye golvløpere, levert av Ledaal teppeveveri og vevd av ullgarn fra Norsk kunstvevgarn Hoelfeldt Lund i Eide. De ble betalt med tre anonyme gaver samt tilskudd fra fellesrådet.

- Et stort løft ble gjort i 2007, da fikk kirka nytt tak. Den ble også utvendig malt, et arbeid som ble ferdig i 2008.

- Sakristidøra ble satt i stand i 2008.

 

Gaver:

- Dreid offerskål i 2001.

- I 2004 fikk Eide kirke en testamentarisk gave bestående av sølvtøy. Det meste ble solgt på offentlig auksjon, men menigheten beholdt noen lysestaker som brukes hovedsakelig på Alvheim.

- Av samme giver fikk kirka et billedvevteppe, ”De hellige tre konger”.

- Noe av gaven ble brukt til en lys”globe” i form av et skip, etter ide og utforming av menighetsrådsmedlem Torstein Haugeto i samarbeid med smed Kristen Hodnebrog fra Eide. Forbilde er skipet ”Samson” som forliste utenfor Homborsund på 1700-tallet.

 

3.2 Kirkegården

Utvidelsen er så smått tatt i bruk.

Dataregistreringen av gravene ble ferdig i 2002. Nå arbeides det med en plan for hvilke graver/gravminner som er bevaringsverdige.

Siden 2003 har Eide ikke hatt egen kirkegårdsarbeider, da Inger Marie Nilsen ønsket redusert stilling. Arbeidet er utført av de andre kirketjenerne i Grimstad. Fra 2009 får en av kirketjenerne Eide som spesialområde igjen.

 

3.3 Andre bygg

”Klokkerstua

Menighetsrådet arbeidet med planer om et hus ved Eide kirke iallfall siden 1993. Det skulle inneholde rom for kirketjener, toaletter for ansatte og publikum og et rom for grupper, som menighetsrådsmøter, dåpsfølge og barnegrupper. I juni 1998 sto det ferdig. Det meste av inventaret var en gave fra en av Eides mange sommergjester som føler tilknytning til bygda.

 

 

 

Alvheim

er Eides menighetshus. Bygget tjente først som jordbrukskole og sto på Bjørnetrø i Fjære inntil det ble flytta til Eide i 1907. Det var først lokale for en ungdomsforening tilslutta Norges kristelige ungdomsforbund, men ble gitt til Eide menighet. 100-årsjubileet ble stort feira en lørdagsettermiddag i 2007.

De foreningene som bruker bygget jevnlig, danner et styre som står for vedlikehold og utleie.

Alvheim har et fond på ca 100 000 kr som skal brukes til vedlikehold av bygningen.

Det holdes basarer et par ganger i året til inntekt for huset.

I løpet av 10-årsperioden er huset blitt pussa opp og har fått bedre kjøkkenutstyr, slik at det nå brukes en del til private arrangementer.

 

Ønsker framover:

Våpenhuset trenger en ansiktsløfting. Etter restaureringen i 1975, ble det malte panelet fra den forrige kirka, dvs. det som er funnet av det, montert på den ene veggen. Tenk om en kunne få restaurert det?

Prekestolen: Dekormaling mot ytterveggen er begynt å flasse, det bør sakkyndig ordnes før større skade skjer.

Lyset i kirka: Det bør monteres spotlys el. l. som kan lyse opp i koret. Lyset for øvrig bør få dimmer.

Ytterdøra til våpenhuset kan ikke lukkes helt uten å låses. I sommerhalvåret åpnes den helt og settes fast med en krok på baksida, men om vinteren bør den kunne lukkes som andre dører.. En regner med riksantikvaren vil uttale seg om løsninger på problemet.

 

Annet:

Landvik kirke fikk i forbindelse med 175 års jubileet en praktbok om kirkehuset og menigheten skrevet av menighetens sekretær Astrid Stuestøl Sandkjær. ”Midt i vår verden” som låner tittel fra kirkekonsulent Arne Sæthers salme er et uvurderlig viktig historisk fargerikt dokument der forfatteren bygger på sin far, klokker Olav Stuestøls, jubileumshefte fra 1975.

Eide kirke fikk i forbindelse med 200 års jubileet i 1996 en bok ”Kirken og bygda” skrevet av klokker Teodor Teistedal og Tom Svennevig.

 

4.     KIRKELIG ANSATTE

4.1              Ansatte i dag

- Ansatte i Landvik og Eide:

Sokneprest: Tom Martin Berntsen.

Organist: Torun Fløistad Rike. Vikarer: Aase Løsnesløkken (80 %) og

Barbro Svendsen 20 % som musikkansvarlig i Spiren

Kateket Erling Hillesund

Ungdomsleder Janne Skarli ble ansatt fra 1. aug. 2007 i 50 % stilling, 80 % fra 2009..

Sekretær/daglig leder Astrid Stuestøl Sandkjær (60 %).

Diakon Arild Vassenden (15 %)

- Ansatte i Landvik menighet:

Kirketjener Ole Harald Jansen.

Randi Larssen bruker av si fritid på kontoret de fleste fredager.

- Ansatte i Eide: Kirketjener Inger Marie Nilsen (20 %)

Kirkesjef i Grimstad (alle sokn): Jan Ivar Strømsodd.

Kirkeverge i Grimstad (alle sokn): Bjørn Undheim, med ansvar for kirkegårder og bygg.

- I tillegg til ansatte og menighetsrådsmedlemmer, er det et sett med frivillige som er med under gudstjenestene som kirkeverter og klokkere.

 

4.2              Merknader til stillingsstrukturen

Det er stor kirkelig aktivitet i Landvik og Eide. Uten stort engasjement av frivillige, hadde dette ikke vært mulig.

Menighetsråd og stab ønsker større del diakon-stilling, særlig er det ønskelig med en ressurs i ungdomsarbeidet. Ungdomsleder Janne Skarli er utdannet diakon, en er begynt å se på muligheten for å utvide hennes stilling med en diakondel.

Det var ikke mulig å få dirigent tilbarnekoret for litt større barn som derfor gikk i dvale for noen år siden, også koret for unge voksne la opp p.g.a. dirigentmangel. En del har nok en drøm om å få disse tiltaka i gang igjen, men det er en stund siden dette var oppe som menighetsrådssak.

Det er også for liten ressurs til administrasjon.

 

4.3              Arbeidsforhold

Staben har kontor i den ene delen av prestegårdens forpakterbolig. Denne leies av Planteforsk Landvik, som leier jorda og driftsbygningene på prestegården.

Lokalene har vært bolig og bærer preg av det, det meste av arealet er ikke i samsvar med vanlig norsk kontorstandard, med bl.a. skråtak og ikke full takhøyde på to av kontorene på loftet. Men staben er svært godt fornøyd med beliggenheten, med nærhet til Landvik kirke og til soknepresten som har sitt kontor i hovedbygningen på prestegården, noen skritt fra forpakterboligen. Den andre delen av forpakterboligen leies ut til bolig for ungdomslederen.

 

4.4              Stabsfellesskapet

oppleves som nært og godt. Uenighet og uoverensstemmelser er det kultur for å ta opp etter hvert som de dukker opp.

Staben har møte en morgen i uka. En fredag i måneden invitere soknepresten til stabslunsj i prestegården.

 

5.                 KOMMUNEN OG KIRKEN

v. kirkesjef

5.1 Generelle vurderinger

Forholdet mellom Grimstad kommune og Grimstad kirkelig fellesråd er meget godt.  Grimstad kommune er en vekstkommune, og innbyggertallet er vokst med 25 % de siste 15 årene.  De siste ti årene har vært preget av flere spareprogrammer i den kommunale økonomien, og Den norske kirke har måttet ta sin del av disse i form av reduksjoner i det kommunale tilskuddet.  Staten har i løpet av perioden fjernet det direkte statstilskuddet til fellesrådet uten at dette er blitt kompensert av kommunen slik Regjeringen har forutsatt.  Bemanningsreduksjonen er likevel blitt begrenset til ca. 5 % som følge av en positiv utvikling i fellesrådets egne inntekter. 

 

Selv om kommunen på den ene side har redusert driftstilskuddet, har kommunen også vist vilje til å finne finansielle løsninger når det er oppstått prekære situasjoner som følge av manglende nyanskaffelser eller vedlikeholdsprogram.  Dette i kombinasjon med betydelig dugnadsinnsats fra Grimstad Rotary, frivillige i menighetene og finansiell bistand fra næringslivet, har sikret at alle våre kirker og kapeller løpet av 2009 vil ha oppnådd god vedlikeholdsmessig standard.  To kirker har fått nye tak, nytt driftsbygg er reist, alle trekirkene har fått lynvernanlegg og alle kirkene vil være blitt skrapet og malt i løpet av inneværende år.  I løpet av de senere årene er det også bevilget finansielle midler som har sikret fornyelse av datautstyr, it-systemer og telefoni.  Vi har også fått på plass et bærekraftig og miljøtilpasset system for renovasjon og avfallshåndtering.  Maskinparken ved våre kirkegårder er også fornyet noe som har gitt bedre kontroll med vedlikeholdskostnader og mer effektive arbeidsprosesser.

 

5.2 Fellesråd og kirkesjef

 Jan Ivar Strømsodd har vært kirkesjef i Grimstad siden desember 2002.  Fellesrådet består av to representanter fra menighetsrådene i Grimstad, Fjære, Eide og Landvik. I tillegg kommer en representant som er oppnevnt av kommunestyret, og en representant som er oppnevnt av Biskopen.  Strømsodd er sekretær for fellesrådet.

 

 5.3 Kirken i kommuneplanene

Kirken eller menighetslivet er ikke omtalt i kommuneplanen bortsett fra en målbeskrivelse der kommunen gir uttrykk for at den ønsker å støtte kommunens mangfold av menigheter, lag og foreninger for å sikre at byen har et allsidig organisasjonsliv.

 

 

 5.4 Nye prosjekter, planer, saker

Noen vedlikeholdsarbeider måtte settes på vent i 2008 grunnet den opphetede situasjonen i byggemarkedet.  Finanskrisen gir muligheter for at entreprenørene vil være villige til å gi pristilbud innenfor de budsjettrammene som fellesrådet har.  I 2009 foreligger en finansieringsplan for skraping og maling av Landvik kirke, installasjon av lynvernanlegg, bytting av takrenner og reparasjon av gulv i våpenhuset.   Når disse arbeidene er fullført, vil begge soknekirkene i Hommedal prestegjeld være i meget god stand.

 

Grimstad kommune har planer om å delfinansiere nytt orgel i Landvik kirke.  Antatt kapitalbehov er 6,5 mill NOK inkl. mva. hvorav kommunen ventes å bidra med 1,875 mill NOK.  Den økonomiske rammen inneholder også arbeidet med å demontere det gamle orgelet, bygge nye sitteplasser på det gamle orgelgalleriet og bygge ny trapp ned til våpenhuset.

 

6.                 KIRKEN OG SKOLEN

v. kateketen

6.1 Generelt  

I forbindelse med innføringen av Lærerplanverket i 1997, ble det nedsatt arbeidsgrupper som utarbeidet nye samarbeidsplaner for samarbeidet mellom menighet og skole. Planene ble vedtatt i 1998 og var tilpasset formålsparagrafen og innføringen av det nye KRL-faget. Planene er fortsatt i bruk. Det har underveis vært enkelte diskusjoner om skolegudstjenester og bibelutdelingen, men konklusjonen har blitt at en kan fortsette som før. Det er et godt samarbeidsklima mellom skolene og menighetene.

 

6.2 Samarbeidsplanene

Vi har tre samarbeidsplaner.

Skolene

Holviga skole og Landvik sentralskole har samarbeid med Landvik menighet.

Eide oppvekstsenter samarbeider med Eide menighet.

Planene er forholdsvis like om omhandler bl.a. skolegudstjenester, bibelutdeling, besøk av prest/kateket på skolene og kirkebesøk. I forbindelse med bibelutdeling i femte klasse har kateketen kurset ”Vanding gjennom bibelen” som går over fire skoletimer.

Landvik sentralskole har andakt ved presten på juleavslutningen og gudstjeneste til påske. Holviga skole har to gudstjenester til jul. En for ungdomstrinnet og en for barnetrinnet der sjette klasse framfører en kantate.

Eide oppvekstssenter har gudstjenester både til jul og påske.

Langemyr skole og ressurssenter har besøk av soknepresten ved juleavslutningen og deltar også ved skolegudstjenesten der kantaten framføres.

 

Barnehagene

Menighetene har et godt samarbeid med barnehagene.

Østerhus barnehage er menighetsbarnehage og vi har en egen samarbeidsplan med bl.a. besøk av kateketen på enkelte samlingsstunder, høstakkefest i barnehagens lavvo og jule- og påskevandringer i arbeidskirka.

Vi har også jule- og påskevandinger i Landvik kirke. Dette er blitt til etter et samarbeid mellom Resvik barnehage og kateketen.

I Eide har Eide oppvekstsenter (avdeling barnehagen) utarbeidet en julevandring i Eide kirke i samarbeid med kateketen. Denne vandringen er også åpen for andre barn og evt. familiebarnehager i menigheten. Til påske er kateketen med på samlingsstund i barnehagen.

 

7.                 MENIGHETSRÅDENE OG ARBEIDET I MENIGHETENE

7.1 Strategi og visjon

Eide menighetsråd utarbeidet ved starten av sist menighetsrådsperiode en plan med målet ”Hele Eide synger”. Første mål var å få til sangkvelder i Eide kirke. Disse har vært i gang et par år, en gang i semesteret med god, og økende deltakelse. Utøvere i tillegg til ansatte har vært noen innleide krefter og en stor del fritidsmusikere i Eide, de fleste tidligere eller nåværende menighetsrådmedlemmer!

 

Landvik menighetsråd har arbeidet videre med planen som ble utarbeidet av forrige menighetsråd, der gudstjeneste og ungdomsarbeid er satsingsområder. I den forbindelse ble det satt i gang en givertjeneste for å få til en ungdomslederstilling som det den gangen ikke var plass til på fellesrådets budsjett. Vel 40 givere finansierer en stor del av ungdomslederstillingen.

 

Forsøksordninger.

Både Landvik og Eide har vært med i to prøveordninger når det gjelder menighetsrådsvalg:

Valg samtidig med politiske valg og valg på halve menighetsrådet og vararepresentanter annethvert år.

 

Medlemmer Eide menighetsråd 2008 – 09

Jostein Berg, leder

Frode Borg Gundersen, nestleder

Anne Gudmestad Hodnebrog, Gunborg Elizabeth H. Vorhaug, Ole Severin Bjellerås, Erling Føreid.

Vararepr.: Oddrun Liene Anderssen, Eva Sæther, Ingvild Berger Langeland

Utvalg: Dåpsutvalg, leder Karen Heldal Svendsen, Alvheimstyre ved Agnes Lovisenro. 

 

Medlemmer i Landvik menighetsråd 2008-09

Erling Stubhaug, leder

Hilde Storsæter, nestleder

Gunhild Sævareid, Erik Nielsen, Kristian Hørte, Ingrid Udjus, Aase Løsnesløkken (permisjon)

Knut Hortemo, Jostein Ørum,

Varamedlemmer: Karin Pettersen, John Ingolf Harkestad, Kristin Bergstøl Osnes, Johannes Daniel Torp, Solfrid Heien.

Utvalg: Bønneutvalg, Diakoniutvalg, Misjonsutvalg, Orgelkomite, Tekstilutvalg, Østerhusutvalg.

7.2 Generelle vurderinger av menighetslivet

Se under pkt. 7.12

 

7.3 Arbeidsforhold m.h.t. økonomi og lokaler

Menighetsrådenes økonomi oppleves vel som god, det kommer kanskje av at en setter tæring etter næring. At der er villighet til å yte mer når oppgaven blir konkretisert og presisert, viser for eksempel tilslutningen til givertjenesten til ungdomsarbeiderstillingen og alle gavene til nybygg.

Menighetsrådene har sine møter i egne lokaler. I begge sokn, men særlig i Landvik er der gode forsamlingshus som også brukes til kirkelig virksomhet. Klubben i Eide holder for eksempel til på Jortveit bedehus, som ligger mer sentralt i forhold til dagens bosetting enn menighetens Alvheim.

Spiren bruker Resvik Bedehus, og har til og med eget rom der, mens barnekoret Solstrålen, som er tilslutta Normisjon, øver i Landvik kirke.

I Landvik har det fra tid til annen vært vurdert bygging av egne menighetslokaler. Foreløpig er det lagt på is.

Østerhus arbeidskirke er gode lokaler for allsidig virksomhet. Tanken om området som eget sokn sammen med deler av Grimstad sokn har vært oppe tidligere. Dersom befolkningsveksten i området blir så stor som det ser ut til nå, vil bygging av soknekirke her måtte vurderes.

Eide kirke er passelig i forhold til menighetens størrelse.

Landvik kirke er med sine 425 sitteplasser ofte for liten. Det prøver en å bøte på ved å ha flere gudstjenester samme dag.

 

7.4 Trosopplæring 0-18 år

ved kateket

Dåpsopplæring

Begge menigheter har et omfattende og stabilt trosopplæringsarbeid. Landviks dåpsopplæringsplan er fra 1994 og Eide vedtok sin plan i 1998. Planene er nesten identiske, med unntak av 2 og 3-åringene. Det er dåpsutvalgene som sammen med kateketen har ansvaret for å rekruttere og inspirere ledere og holde hjulene i gang. Det er over 20 frivillige medarbeider i dåpsopplæringen. Omtrent 60 - 70 prosent av de døpte deltar i dåpsopplæringen.

   

Dåpsopplæringsplanene

> Før dåpen: Dåpsbesøk i hjemmene. Ved soknepresten.

> Dåp, med utdeling av dåpslys og lysestake.

      > Ettåringene får besøk fra menigheten og får innrammet kveldsbønn i gave

      > 2 og 3-åringene inviteres til gudstjeneste og får en CD eller Barnebibel (Eide)

          2 og 3-årningene får besøk hjemme og får en CD og Barnebibel i gave (Landvik)

      > 4-åringene: Barnas kirkebok, samt 1-3 samlinger.

> 5 / 6 åringer: dåpsskole med to gudstjenester og fire samlinger

 

Konfirmantarbeid

De fleste som står oppført i Den norske kirkes medlemsregister velger å bli konfirmert. I Landvik er det om lag 60 konfirmanter og i Eide 15-20. Dette blir organisert ved å ha to konfirmantgrupper i Landvik kirke, en gruppe i Østerhus arbeidskirke og en gruppe i Eide kirke. Konfirmantene innskrives i juni og konfirmantåret varer fra august/september til mai.

I tillegg til tradisjonell undervisning legges det vekt på deltakelse og opplevelseslæring. Konfirmantene deltar med oppgaver i gudstjenestene og de deltar i menighetens ungdomsarbeid og på innsamlingsaksjon. Opplevelseslæringen foregår på turer i naturen, Aksjon Flyktning, Roadservice, Secret Service og konfirmant-weekend.

 

Lederopplæring

Mange av deltakerne i ungdomsarbeidet har blitt involvert som styremedlemmer og ledere i barne- og ungdomsarbeid og konfirmantarbeid. Høsten 2008 startet vi et eget ledertreningskurs, kalt ”Veien videre”. Det har vært seks deltakere som har fått teoretisk undervisning. I vinter vil de bl.a. bli med som medarbeidere på konfirmantturen.

 

7.5 Annet barne- og ungdomsarbeid

v ungdomsleder

Eide Menighet

Barnekoret ”Blåklokken jf. organistens visitasmelding, er en stor del av menighetens barnearbeid i Eide. I tillegg er det søndagsskole på Jortveit bedehus og barneopplegg i kirken noen gudstjenester.

Menigheten driver Eide kristne ungdomsklubb annenhver torsdag på Jortveit bedehus. Da samles ca. 15-25 ungdommer fra 8. kl og oppover. Kateket og ungdomsarbeider er med som ledere.

 

Landvik menighet

Solstrålener menighetens barnekor og også en del av barnearbeidet i menigheten. Jf organistens visitasmelding.

I tillegg drives det barnearbeid av ulike misjonsorganisasjoner:

På Resvik bedehus: Gutteforening, 7-9 år og Jenteforening 7-9 år, (begge NMS) og Frisky (5.-7.kl, Normisjon).

I Reddal: Yngres, Jenteforening (NMS) og barneforening. 

I dag finnes det søndagsskoler på Resvik, Myråsen, Prestegårdsskogen, Reddal, Skiftenes/ Hørte og i Østerhus Arbeidskirke (når det er gudstjeneste). Det har tidligere vært søndagskole andre steder, men tilbudet varierer etter hvor mange barn som bor i de ulike kretsene.

I Østerhus drives det ulike tilbud til barn og unge: Barneforeningen for 3-7 år, Gutteklubben for 2.-4.kl, og Korvetten som er for 5.-7.kl.

 

Østerhus Ungdomsklubbholder til i arbeidskirken, og er en del av Landvik Menighets ungdomsarbeid. Hver fredag kl. 20-00 samles ca 40-50 ungdommer fra 8.kl og oppover til åpent hus. Ca en gang i måneden arrangeres nattmesse med nattverd. Det er ingen betalende medlemmer.  Hovedleder er menighetens ungdomsleder.

Spiren er en del Landvik Menighets ungdomsmiljø og har sitt tilholdssted på Spiren-rommet på Resvik. Spiren er ikke lenger et ungdomskor jf. organistens visitasmelding. Hver onsdag kl. 20 samles 60-80 ungdommer fra 8.kl og oppover, 50 betalende medlemmer.

Friluftsgruppa er en stabil del av Spiren og ca 10-15 ungdommer samles annenhver torsdag.

I tillegg har Spiren høsten 2008 startet opp en ”Krik Spiren”-gruppe som bruker gymsalen på Landvik sentralskole. En annen viktig side ved Spiren er at man drar mye på tur.

Hovedleder for Spiren er for tiden menighetens ungdomsleder. Det er også ansatt en musikalsk leder i 20 %. I tillegg er det en gruppe frivillige med som ledere.

 

KRIK Grimstad er et tilbud til ungdom fra hele Grimstad, og mange av menighetens ungdommer er aktive der. Landvik Menighet og KRIK har tidligere hatt sivilarbeider på deling, slik at det er blitt et nært samarbeid mellom KRIK Grimstad og menigheten.

KRIK Spesial: vanlig KRIK-samling først, og så blir ungdommene fraktet til Landvik kirke med buss til gudstjeneste.

 

7.6 Undervisningsarbeid for voksne

I perioden er det gjennomført noen Alphakurs, ingen de siste åra.

Siden 2001,bortsett fra siste år, var det bibeltime en gang i måneden i Kirkestua, som regel ved soknepresten.

Det er i gang en del bibelgrupper, disse ser ut til å være selvgående…

 

7.7 Diakoniarbeid

De to menighetene har til 2009 15 % diakonstilling sammen. Det vil si at det ikke drives selvstendig diakonitiltak i dennes regi, men folk fra Landvik og Eide er med på tiltak som sorggrupper og turer. Stillingen er nå under omlegging.

Landvik har diakoniutvalg som har hatt to satsingsområder: Stille kvelder i kirka der spesielt pårørende til døde siste halvår (event. siste år) blir invitert og besøkstjeneste der nyinnflyttede til soknet får besøk. Listene tas ut av medlemsregisteret som har egen rubrikk for innflyttede. Dette er et omfattende tiltak, kanskje 150 personer i halvåret, men fordelt på noe mindre antall husstander. Tilbakemelding fra de besøkende er utelukkende positiv, men nå trengs det flere medarbeidere.

Også Eide har begynt med besøkstjeneste, en i menighetsrådet har tatt på seg oppgaven.

Kirketjener Ole Harald Jansen er en del kirketeamet som har andakter på institusjonene i kommunen.

Forbønnstjenesten

Siden slutten av 1980-tallet er hele Landvik sokn inndelt i roder på 10-15 husstander som hver har en forbeder. Det betyr at over 100 personer er engasjert i dette stille arbeidet.  Det administreres av Bønneutvalget som er et utvalg under menighetsrådet.

 

7.8 SMM – Samarbeid menighet og misjon

v sokneprest

Prestegjeldet har i perioden hatt stor glede av impulsene fra SMM.

Eide menighet har hatt samarbeid med Normisjon og Eides misjonær i India, Berith Svendsen, samarbeid knyttet til NMS arbeid i Brasil og sist med Samemisjonens arbeid på Kola (utenom SMM-avtalen). Fra høsten 2008 har Eide samarbeid med NMS og Inger Øybekk, denne gangen i Nord-Brasil.

Landvik menighet har på tilsvarende måte hatt prosjekter knyttet til NMS og Brasil, Israelsmisjonens arbeid i Haifa, med tett kontakt med en menighet der,

og med Normisjonens kontakt med Eglesia Cubana, en liten luthersk kirke på Cuba. Cubaprosjektet utviklet seg til en omfattende virksomhet med forbønn, innsamling av midler, liturgisk arbeid for nye liturgier: cubansk messe, et barnekor som produserte CD ut fra en sangbok som et menighetsmedlem, Frøydis Stubhaug, fikk laget med barnesanger på norsk og spansk, salsadans, TV-program og to-tre menighetsturer til Cuba.

I etterkant av kontakten med kirke under harde kår fulgte menigheten opp med å fortsette fokus på de forfulgte kristne. Utenfor det tradisjonelle SMM-apparatet er det etablert kontakt med Norsk Misjon i Øst og derigjennom utviklet et samarbeid med den Koptisk ortodokse kirke i Egypt.

Menigheten fikk midler fra Særfond 2 for å drive et såkalt Nord-Sør-prosjekt som har gått ut på å sende norske ungdommer sammen med kateket og ungdomsarbeider til Egypt og sponse gjenvisitt av egyptiske ungdommer.

Vi har etablert nær kontakt med biskop Thomas og Mamma Maggies organisasjon Stefanusbarna. Menighetens barnehage i Østerhus har en av barnehagene i søppelbyen som vennskapsbarnehage, og flere andre barne og ungdomsgrupper har adoptert prosjektet.

Det er etter mitt (sokneprestens) syn svært vesentlig å ha et åpent misjonsvindu for å løfte dette viktige anliggende inn i vår folkekirke.

 

7.9 Mennesker med utviklingshemming i menighetens liv

Langemyr interkommunale skole for utviklingshemmede ligger innen menighetens grenser.

Skolen deltar i gudstjeneste ved jul og presten en fast innslag på juleavslutningen. År om annet har vi konfirmanter derfra som får egen skreddersydd opplegg.

Noen fra våre menigheter har deltatt i diakonens klubbopplegg Alfsam på FMUbygget i Fjære, et kjærkomment tilbud.

 

Kirkene har godt adkomst for fysisk handikappede, men Eide kirke er ganske trang for hjulgående hjelpemidler. Inn i Landvik kirke via hovedinngang og inn i dåpssakristiet går alle på rullestolrampe og inn brede nok dører uten skarpe vinkler.

 

7.10 Kirkemusikalsk arbeid

ved organist

Eide menighets musikkliv

Gjennom perioden 1998-2007 har det vært skifte av musikalsk leder flere ganger. Dette har preget kontinuiteten i det musikalske arbeidet.

- Barnekoret Blåklokkenhar lang og god tradisjon i Eide. Koret deltar på menighetens familiegudstjenester, og deltar i nærmiljøet på div. arrangementer og besøker institusjoner.  Koret ble startet i 1981 og har hatt fra 12-40 medlemmer.

- Det er i dag ikke noe kor i bygda for større barn og ungdom.

Ten Sing var i virksomhet fram til 2002, men medlemmene ble færre og man bestemte seg for å la dette arbeidet gå sammen med Ten Sing Grimstad. I perioder har det vært inntil 20 medlemmer fra Eide i dette koret. Hovedledere i Grimstad Ten Sing rekrutteres fra Eide, så linken mellom disse to miljøene er sterk og god, og de unge har et godt tilbud innenfor sang og musikk.

Også ungdomsklubben Spiren i Landvik har dekket opp for kortilbud for Eide-ungdommen. (Pr. i dag er det ikke kor i Spiren.)

- Kortilbudet for voksne har i perioden vært sammenfallende med Landvik-tilbudet. Både Kirkekoret og Skala var et fellestilbud, noe rekruttering også fra Eide, det gjelder også dagens prosjektkor.

I Eide-bygda er det stor kulturell aktivitet, teaterverksted, musikkskole, Eide oppvekstsenter (= Eide skole) er aktive på kulturfronten og alle disse gode krefter gjør at ideer kommer opp. I 1998 ble den svært omfattende oppsetningen Highlights ”født”. Hele Eide og halve Landvik var i aktivitet, ja, hele Grimstad kommune bidro med ressurser. Jesu liv ble dramatisert gjennom sang, dans, teater, med dertil hørende kostymer, kulisser, sminke, PR, lyd, lys, scene-rigging, - et enormt arbeid ble lagt ned, og energien i prosjektet kom i stor grad fra Eide og Sølvi Kleiva Ugland. Oppsetningen fikk sin etterfølger, Nasareeren, som ble satt opp i Fjæreheia sommeren 2000. Hele prosjektet var enormt ressurskrevende, men ble svært vellykket med fokus langt utenfor bygda og kommunens grenser.

Eide Kirke er en intim og nær kirke. Er det 200 til stede oppleves kirka full, og egner seg dermed godt som konsertkirke for små ensembler og solister. Orgelet er relativt nytt og godt, og kirka har piano. Menighetsrådet ønsker at det skal være minst en konsert i semesteret, noe organisten ønsker å imøtekomme. Det har også blitt arrangert sangkvelder gjennom flere år. Lokale krefter, enkle sanger og stor glede! Førjulstradisjoner med lysmesse har også i Eide en viktig plass. Lokale aktører har også lånt kirka til åpne konserter.

Bygda har sitt eget musikkorps, Homborsundmusikkantene. Disse deltar fast på Lysmessa og 17. mai. Likeledes har Eide gode bånd til Mannskoret Hermanos fra Lillesand, siden flere av sangerne der er ”Eidegutter”. Koret deltar fast på lysmessa, og var også med da det var NRK-radio-overføring fra Eide Kirke 2. juledag 2004.

Kirkesøkningen i Eide varierer veldig i antall. Dette innvirker også på menighetssangen. Det er en utfordring for organisten å finne en form som gjør at menigheten gis sangglede og frimodighet. Jeg tror det kan gi litt bedre kontakt og litt større frimodighet dersom organisten bruker piano og på den måten er litt nærmere menigheten. Samtidig har kirka et ganske nytt orgel, og for mange er det en vesentlig del av kirkegangen å høre orgelmusikk, så mange hensyn skal tas! Ved enkelte anledninger har organisten benyttet seg av forsangere / ”allierte”. Kirka er ikke større enn at det har stor betydning om en eller to er litt forberedt på nye melodier og liturgiske ledd. På den måten har Liturgireformen vært både en utfordring og en inspirasjon for menighetssangen.

 

Satsingsområder framover.

Menighetsrådet har gitt noen retningsgivende ønsker for musikkarbeidet i menigheten. De har uttrykt ønske om konserter i kirka minst en gang i halvåret. Det arbeidet er godt i gang, og vil videreføres.

Mitt ønske er at menighetssangen styrkes, sang er en viktig del av gudstjenesten, både som samhandling og den enkeltes gudsliv! Salmer og sanger er en skatt, og det å gledes over denne skatten ser jeg som min oppgave å dele!  Sang er noe spontant! Men kan ikke mase en menighet til kraftigere og mer entusiastisk sang. Min oppgave er å skape denne entusiasmen og gleden, noe jeg håper å kunne lykkes med i framtida!

Barnekoret Blåklokken er en fantastisk ting! Gjennom snart 30 år har koret vært en viktig inngangsport til kirken for barn i Eide Menighet. Koret ble startet av Solfrid Svang, og til barnas store glede kommer hun stadig der koret opptrer! Lokale ledere gjør en flott jobb, og jeg ønsker å være med som pianist for å gjøre kontakten sterk og god mot gudstjeneste og kirke.

Eide Oppvekstsenter og kirken har et godt samarbeid. Dette arbeidet må videreføres, og opprettholdes, og skolens arbeid berømmes!

 

Landvik menighets musikkliv

Gjennom perioden 1998-2007 har det vært skifte av musikalsk leder flere ganger. Dette har preget kontinuiteten i det musikalske arbeidet..

Pr. i dag er det bare ett kor som drives kontinuerlig, Solstrålen, et barnekor for barn fra 4 år og oppover. Dette koret har vært i drift siden 1983. Koret er tilsluttet Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon Acta og Resvik bedehus. Medlemstallet har variert, fra 40 til 20 barn. Koret deltar på menighetens familiegudstjenester, og deltar i nærmiljøet på div. arrangementer og institusjonsbesøk.

I mange år var Spiren, en av menighetens ungdomsklubber, også et kor. Menighetens ungdomsarbeider Anne Lise Beck var ansvarlig og dreiv dette arbeidet så lenge hun var ansatt. De siste årene har dette arbeidet endret seg. Det er ikke lenger lett å få ungdommer til å synge i kor, men menigheten har satset på musikkarbeidet gjennom å ansette Barbro Svendsen i 20 % stilling (fra 2007) som musikalsk ansvarlig i Spiren. Barbro leder band og lovsang på klubbkveldene.

Menigheten hatt flere kor i perioder, Jubal, - et kor for barn fra 10-13 år, ble lenge drevet fra Resvik Bedehus og under ledelse av Frøydis Stubhaug. Dette arbeidet ble gjort seriøst og godt, og mange av menighetens barn fikk gode erfaringer med kristen sang og musikk, og med verden omkring oss via misjonsprosjektet menigheten hadde på Cuba. Det ble laget en CD i den forbindelse, og 2 av barna fra koret fikk oppleve å reise til Cuba! Koret ble avviklet i 2004.

Korarbeid for voksne har også vært en viktig del av menighetsarbeidet. Kirkekoret var i drift fra 1995 til 2006. Pga. organistsituasjonen ble det midlertidig nedlagt, og har siden ikke blitt tatt opp igjen. I 2001 startet organist Rolf M. Tallaksen Skala, et kor for yngre voksne. Dette koret ble nedlagt etter at Tallaksen sluttet. I 2007 ble det med hell satset på prosjektkor. Dette ble videreført i 2008, med kor til pinse og jul.

I 2000 feiret menigheten kirkas 175-års jubileum samtidig som tusenårsskiftet ble markert.. I den forbindelse ble det nedsatt en komité med journalist Svein Per Hardeberg som leder. Komiteen sto bak stor og allsidig aktivitet, med konserter av mange slag, med profesjonelle utøvere og lokale amatører, kunstutstilling, kirkekabaret, foredrag, skole/kirke-satsing og historiske messer, totalt 25 arrangementer. Organist Tallaksen var sentral i dette arbeidet.

En oppfølger etter dette jubileumsarbeidet var Kreativt Forum, en komité som hentet fram ideer og ønsket å koordinere arbeidet i prestegjeldets to menigheter.

Landvik Kirke er en god kirke å arrangere oppsetninger og konserter i! Passelig stor, det er mulig å spille for fulle hus, koret er ganske romslig, det er gode elektriske installasjoner som er nødvendig ved lys/lyd-anlegg, akustikken er grei å samarbeide med! I den senere tid har vi hatt ”Messe for en såret jord”, ”Paulus, sjøfareren”, ”Keltisk messe”. Ellers kan det nevnes Hanne Krogh, Bjørn Eidsvåg, Kåre Nordstoga. Det er nødvendig spesielt å nevne oppsetningen Highlights i 1998.. Dette kjempeprosjektet omfattet alt av ungdomsarbeid i distriktet, og var en dramatisering av Jesu liv. Oppsetninger først på innendørsscene i Holvikahallen, deretter i Fjæreheia Friluftsteater.

Landvik og Holviga skole hører til menigheten. Begge skoler har god kontakt med kirken, og feirer gudstjenester ved hhv. påske- og juletid. Skolene legger stor vekt på å forberede disse gudstjenestene ved å øve inn sanger og opptrinn. Spesielt må det nevnes den lange tradisjonen som Holviga Skole har med å øve inn julekantaten ”Den store Kongen” med 6. klassetrinn. Denne fremføres for hele skolen og i en åpen ”forestilling” om kvelden. Entusiastiske lærere krediteres! Påskegudstjenesten med Landvik Skole er et høydepunkt i vårsemesteret! Sprengfull kirke, barnerøster som løfter taket med ”Deg være ære” gjør inntrykk!

Det brukes varierte musikkformer i gudstjenestene. Under konfirmasjons-gudstjenestene i Landvik har det i flere år vært band som har stått for det meste av musikken. Dette er et svært ”populært” innslag i gudstjenesten. Solistiske innslag brukes også, spesielt på morgenmessene. 

Menigheten har lang og god tradisjon og kultur for god menighetssang. Dette er berikende for gudstjenestelivet, og gir menighetens hovedsamling et lyst og livskraftig preg. En stor gave til hverandre!

Landvik Menighet er prøvemenighet for Gudstjenestereformen. Dette har gitt anledning til å presentere nye salmer og ny liturgisk musikk for menigheten. I forbindelse med dette, har det vært salmekvelder der nytt stoff er presentert.

Nytt orgel i Landvik er en sak som stadig kommer nærmere virkelighet! Orgelet er ca 50 år gammelt og ikke restaurerbart. Man regner med å legge ut prosjektet på anbud i 2009. Menigheten har hatt en aktiv orgelkomité de siste 14 år, og et høydepunkt var det da menigheten fikk 1 mill. kroner i anonym gave sommeren 2007. Orgelkomiteens arbeid har gjennom mange år innbrakt flere hundretusen kroner. Orgelprosjektet i Landvik kirke er spennende. Anbudet legges ut med intensjon om at orgelet skalbygges rundt og bak alteret. Alteret må da trekkes litt inn i kirkerommet og kommer på den måten nærmere menigheten. Dagens orgelgalleri frigjøres, og vil gi flere sitteplasser i kirken. Adgang til dette galleriet bør opprettes fra våpenhuset. Gammelt orgel fjernes. Disse fire prosjektene planlegges og er tenkt gjennomført i sammenheng med hverandre.

 

Satsingsområder framover

Det er mange ønsker når det gjelder hva som kunne være ønskelig å ha av tilbud i menigheten. Bl.a. etterlyser noen oppfølgeren til Jubal, et tilbud til barn i mellomtrinnet på skolen. Det er ikke vanskelig å være enig i at det ville være bra å ha et tilbud innenfor alle aldersgrupper når det gjelder sang- og musikk, men det er ikke sikkert at rent kor - arbeid lengre er det mest attraktive for barn og unge. Det som kan være en mulighet for å gi disse barna et møte med kirkens sang og musikk, er å benytte skolekirke samarbeidet som allerede finnes. For eksempel ved å gå aktivt inn i forberedelsene til gudstjenestene ved høytidene. Samarbeidet med Holviga Skole kan gjerne styrkes i forbindelse med julekantaten, og påskeforberedelser med Landvik Skole har muligheter i seg!

Ellers har organisten stor tro på ”prosjektkor-konseptet”! Dagens voksne er travle mennesker med aktiviteter både på egne og barnas vegne. Forpliktelsen ved å synge i kor er tyngre å bære enn gleden ved å være med! Flott er det også, at ved å lage prosjektkor, når men forskjellige aldersgrupper samtidig! Det er lite sannsynlig at 25-åringer og 70-åringer ville synge i samme kor hvis det var kontinuerlig drift. Det skjer når man satser på prosjekt! Reformen i kirken er også en utfordring for organisten og menigheten. Å finne arenaer for å lære nye salmer slik at menighetssangen ikke stilner og gudstjenesten blir famlende, er en utfordring. Dette arbeidet vil bli viktig i de nærmeste måneder og år, og det er en pedagogisk utfordring å ballansere mellom å gi menigheten nye toner på både liturgi og salmer, samtidig som de skal kjenne seg hjemme og oppleve at de kan delta aktivt i gudstjenesten. Salmekvelder har vært prøvd, det er ikke store forsamlinger som kommer, men jeg tror det kan være et nyttig og riktig menighetsarbeid å fortsette med salmekvelder framover en tid. Forsangere kan være aktuelt, da helst ”anonyme” forsangere som bare sitter i kirkebenkene og synger sammen med menigheten. De praktiske forhold ligger dårlig til rette for å ha forsangergruppe på galleriet i kirka vår. Gudstjenestereformen er en utfordring, men også en mulighet til å oppdage nye sider ved liturgi og salmer!

Selvsagt drives Solstrålen videre! Det å møte så mange barn og deres foreldre som venter på dem, er en gave! Mitt ønske er at vi gir barna tekster og erfaringer med seg i livet som kan være en kilde til tro på Jesus! Derfor er det viktig at tekstene har et innhold som ”holder mål”. Spiren får også musikalske ressurser i tida framover. Barbro Svendsen fortsetter som musikkarbeider der.

Landvik Menighet setter pris på konserter og konsert- liknende arrangementer. Dette vil organisten prøve å imøtekomme som tilrettelegger.

Anskaffelse av nytt orgel går videre, langsomt, men med retning og framdrift! Dette er en stor og komplisert sak som man ikke må forhaste seg med!

 

Det er et privilegium å være ansatt i en menighet med så mange ressurser og så stor kjærlighet til kirka og den kirkelige aktivitet!

 

7.11 Menighetsbladet

Etter at Landvik og Eide menighetsblad ble lagt ned på begynnelsen av nittitallet (og gikk inn i felles kirkeblad for hele kommunen) var menighetene uten eget organ i ti år inntil Hommedal Tidende (HT) startet opp i 2000.

HT kommer ut med 6 nr. i året og har vært produsert av en redaksjonskomité sammen med soknepresten, med sistnevnte som redaktør. Det synes å ha fått en posisjon i folks bevissthet og har samtidig med å rapportere fra menigheten, prøvd å reflektere og engasjere ved å ta opp aktuelle temaer: som utbygging av Liedl-tomta, som bomstasjon på Svennevig, som spørsmålet om homofilt samliv, som prinsessens engler, som utmelding av kirka, som Israelsspørsmålet i forskjellige former.

Alt stoff er egenprodusert og vi klarer oss uten reklameannonser. Finansene ordnes med giroinnstikk i bladet en gang i året.

 

7.12 Menighetenes åndelige situasjon

v soknepresten

Eide menighet har en tydeligere folkekirkelig profil enn Landvik, der kjernemenigheten setter sterkt preg på den løpende virksomhet.

Tatt folketallet i betraktning er kirkesøkningen omtrent den samme. Eide har prosentvis en formidabel oppslutning om en tenåringsklubb, rimelig god søkning til menighetens barnekor, et meget godt besøkt ”Vi over 60”- opplegg.

Eide kirke har gjennom årene vært tilgodesett med mange gaver som kan sees som uttrykk for takknemlighet for kirka; penger til ny messehagel, vevd teppe, testamentarisk gave.

Vi sliter med å få opp den jevne kirkesøkning, men ved gudstjenester knyttet til dåpsfasene er det prosentvis meget stor oppslutning.

Menigheten har gjennom generasjoner vært preget av lagdelingen mellom indre og ytre. I indre strøk bodde den jevne bondestand og ute ved kysten ofte mer velhavende sjøfolk. En sterk utbygging av nye boligfelt førte mange tilflyttere til bygda og det er en stadig utfordring å bygge broer mellom de etablerte og nybyggerne.

Bygda fikk egen barneskole for 12 år siden etter å ha vært uten en mannsalder. Dette er et kulturelt kraftsenter med positiv og grundig kirke - skolekontakt. Samtidig er det til tider meget sterke behov for frivillige medarbeidere til stadige kulturprosjekter i megaklassen (Askepotteatret), det er en utfordring for kirkens behov for frivillige.

 

Østerhus arbeidskirkehar vært i drift siden 1985 og her er det månedlige gudstjenester og en flokk av meget aktive medarbeidere.

Østerhus ungdomsklubb med ukentlige samlinger er en av de viktige ungdomsinstitusjonene i Grimstad vest og blitt et samlingssted med både ”lavterskel”-profil og et vekststed for ungdommelig tro og engasjement.

Bibelskolens plassering i Østerhus med naturlig ansamling av personale høyner det generelle åndelige nivå i området

 

Landvik menighet reflekterer mye levende tro og tradisjon som har hatt godt rotfeste i bygdene omkring. En opplever stor kirkesøkning og kjærlighet til kirken og dens medarbeidere. Sognet har utstrakt organisasjonsarbeid. Misjonssambandet har sterke støttespillere som bor innen menigheten, og disse er sammen med annet organisasjonsfolk den mest gudstjenestetro del av menigheten. Det norske misjonsselskap har ca 15 foreninger innen soknegrensene.

Vi fikk for øvrig en utfordring til fordypet refleksjon da vi i forbindelse med kirkas 175 års jubileum i 2000 havnet midt i homodebatten ved å nekte Berge Furre prekestolen.

Som prest søkte jeg råd i menighetsrådet i dette spørsmål. Da det var delt på midten, måtte jeg selv gå inn en refleksjon som gjorde at jeg avslo hans deltagelse. Mye ståk og støy, men samtidig en nyttig prosess til å få folk til å tenke.

Kirkejubileet i 2000 var for øvrig en demonstrasjon av vilje og evne til å lage et verdig program for å løfte kirka fram som vårt viktigste samlingssted.

I forbindelse med jubileet startet arbeidet for å skaffe kirka nytt orgel og i kjølvannet av dette initiativ som ble tatt av vår daværende organist Rolf Meyer Tallaksen ble det arrangert konserter og kunstutstillinger i stor stil.

Denne prosessen har så langt ført til en halv million i møysommelig innsamlede midler og en stor gave på en million.

 

Det er så langt jeg kan dømme mye levende kristentro i menigheten, men vi har en løpende utfordring i å integrere den nye store tilflyttede befolkning i menighetens liv. Der har vi ikke lykkes tilstrekkelig. Mange som flytter hit kjenner ikke naturlig tilknytning til Landvik kirke når de har fått postadresse Grimstad. Det gjelder særskilt kretsen Holvika-Østerhus som naturlig søker og sokner til byen. Her har det også kommet ønsker som å regulere menighetsgrensene og bli lagt til Grimstad menighet. E 18 er et skille i menigheten fysisk og mentalt.

 

8.                 GUDSTJENESTELIVET

v soknepresten

 

8.1 Gudstjenesteordning

Gjennom år har vi forgjeves kjempet for å få gudstjenestene i Østerhus inn i det forordnede mønster. Dette nye gudstjenestestedet ble en utfordring til den kapasitet som ligger hos en prest. Resultatet har blitt en ordning som baserer seg på frivillig tjeneste av klokkere, kirketjenere og organister i Østerhus. På den andre side genererer dette et engasjement som ikke kan måles i lønnede tjenester.

Vi har laget en gudstjenesteordning som ligger fast fra måned til måned, med et mønster av gudstjenester på den aktuelle søndag i måneden. Det fungerer rimelig tilfredsstillende og forutsigbart slik at det blir rom også for organisasjonenes søndagsprogram på de lokale bedehus.

 

8.2 Utviklingen av gudstjenestelivet

Vi har vel ikke akkurat ligget i siste rekke i det løpende utviklingsarbeidet som har foregått i den norske kirke det siste tiåret.

Jeg noterer med interesse at den nye liturgireformen konstaterer at det har utviklet seg lokale ordninger som nå får sin mulige legitimitet i den nye liturgien; det være seg stillhet, intinksjon, bønnevandringer, salmer fra andre tradisjoner, bruk av andre instrumenter m.m.

Vi har forsøksvis prøvd å tenke åpent om forskjellige elementer knyttet til gudstjeneste og kirkerommet:

- En søndag i måneden har vi gudstjeneste i Landvik både kl.0930 og 1100: Den første en stille meditativ samling som har fått en trofast menighet og den en andre en noe mindre meditativ familiegudstjeneste der vi har ansatt landets trolig eneste ”katellan”. Han er en hånddukke på en meget dyktig lærers hånd og har sin tittel ved å bekle både kapellaniet og kateketembetet!

- I forbindelse med Nytelsesfestivalen for 6 år siden arrangerte vi ”Messe for sansene”. Et forsøk på å bryte den tradisjonelle kristelig skepsis til en den omdiskuterte festival.

- I 2006 fylte vi kirka med Alfred Vågsvolds Tsunami- installasjon.

- I 2007 tok vi del i den store kirke - skole kunstsatsingen som bispekontoret tok initiativ til

- I de siste årene har vi hatt en gudstjeneste knyttet til våronna. Bøndene kommer med sine traktorer til en gudstjeneste i april for å markere at vi fortsatt er en jordbruksbygd. Her ber vi for årets avling etter den gamle ”gangdag”-tradisjonen.

 

8.3 Gudstjenestedeltakelsen

Eide kirke har en meget variabel søkning; fra ca 20 på regulære søndager uten noe spesielt på programmet til 100-150 ved særskilte gudstjenester knyttet til konfirmanter og dåpsprogram.

Landvik kirke har hatt en meget god søkning. I 2002 ble vi plassert som nr. 7 i landet i total kirkesøkning i et oppslag i Dagens Næringsliv. Årsgjennomsnittet var 265 på gudstjenester søndag formiddag. Dette tallet har gått litt ned de siste årene. Vi har ikke lykkes å hente inn nye kirkegjengere i takt med tilflytningen til menigheten.

Det er absolutt flest deltakere på gudstjenestene søndag formiddag. Disse gudstjenestene telles ikke lenger for seg i statistikken, dessuten legges talla sammen for alle gudstjenestesteder i sognet, slik at en ikke for offisielle tall for hvert prekensted.  

Østerhus arbeidskirke har sin naturlige begrensing i plass og har en stabil oppslutning 60-70 mennesker til gudstjenestene.

 

9.                 SAMARBEID MED ORGANISASJONER OG MENIGHETER

v. soknepresten

 

9.1 Arbeidet for indre og ytre misjon

Indre og ytre misjon står tradisjonelt sterk i prestegjeldet.

Utfordringen knyttet til menighetens misjonsengasjement er å ikke la det siste dominere i forhold til det langsgående arbeid: det gjelder både å gi fokus til de mange misjonsforeninger og å sørge for at de tradisjonelle offerformål ikke lider for mye når man får ett prosjekt som det ”offisielle”.

Utfordringen knyttet til indremisjonsvirksomheten er å ikke overkjøre det bestående når man sitter med en stab som er fulltids lønnet for å drive menighetsarbeid. Vi har vel hørt visse kommentarer om dette. Her er en fin balanse mellom den kapasitet og mulighet vi har som stab og den tradisjon og rytme som ivaretas av det frivillige organisasjonsarbeid. Ett eksempel er barnekoret Solstrålen som i utgangspunktet var knyttet til Indremisjonen, men som ble mer eller mindre annektert gjennom organisten som gikk inn som dirigent.

 

Spiren har godt samarbeid med KRIK Grimstad.

Mye av barnearbeidet i sognet drives av ulike kristelige organisasjoner.

 

9.2 Samarbeid med andre sokn

I kraft av den nye kirkeloven med sterkere fellesrådsstyring har det også utviklet seg et tettere samarbeid med Grimstad og Fjære sokn. Vi reiser nå på felles stabsturer, der er jevnlige felles stabsmøter og fagmøter, kirketjenerne gjør innsats hos hverandre og organistene tjenestegjør ved kasualia etter en felles arbeidsplan. Vi har en meget dyktig kirkesjef og stab ved kontorene.

Det er et mønster av felles arrangementer knyttet til konfirmantene og etter den nye tjenesteordning for prestene skal vi i østre del av prostiet dekke opp for hverandre ved behov.

Et meget inspirerende og nyttig fellestiltak har vært en ukentlig trim på SATS.

 

9.3 Samarbeid med andre kirkesamfunn.

Det er ikke kirkelokale for andre kirkesamfunn innen soknets grenser, med unntak av et nytt menighetssenter for Smiths venner.

Allikevel har det vært en viss ekumenisk entusiasme i Landvik som har ført til deltagelse på fellesmøter i Grimstad.

 

9.4Samarbeid med andre organisasjoner/institusjoner

Det er en sterkt lokalhistorisk interesse både i Landvik og Eide.

Menigheten i Eide har med uregelmessige mellomrom samarbeid med Eide sognelag som også holder hus i menighetens Alvheim.

I Landvik har det vært samarbeid med Historielaget, Mållaget, Bygdekvinnelaget, Bondelaget og Sanitetsforeningen.

Spiren har samarbeid med Avholdslaget Sverre om avholdsstrategi i ungdomsarbeidet.

 

10.             KONKLUSJONER/FRAMTIDSPERSPEKTIV

Gudstjenestearbeidet:

Gudstjenestene går etter fastsatt plan i Landvik kirke og Eide kirke. Det er sterkt ønskelig at gudstjenestene i Østerhus, som drives på dugnad, også kan få presteressurs.

 

Diakonien:

Det er åpenbart et behov for større diakonal innsats, særlig i ungdomsmiljøene. Som nevnt under ”stillinger” har foreløpig staben sett på muligheten av å få til noe her.

Det må også arbeides med å finne flere frivillige til å være med i besøkstjenestene.

 

Soknegrensene:

Soknegrensene er stort sett slik de ”alltid” har vært.

Det viser seg at regulering av soknegrenser ofte innebærer følelser og dermed ikke er så enkelt å endre som mange skulle tro.

Det er lenge siden skolekretsgrenser og soknegrenser i Grimstad var sammenfallende. Skolekretsgrensene er dessuten under stadig endring.

Vi har for eksempel områder som egentlig hører til Fjære, der samtlige ungdommer har gått til konfirmantundervisning i Landvik

Et hovedprinsipp bør være at soknegrenser i byggefelt som ligger på grensene mellom flere sokn, bør avklares før bygging starter.

 

Det er først og fremst i barne- og ungdomsarbeidet en merker grensene, for eksempel ved tilbud om dåpsopplæring, der innbydelsen går etter soknegrensene. Dermed kommer ikke de som seinere kommer til å gå i samme klasse på skolen automatisk med i samme dåpsskoleklasse.

Dessuten merkes grensene selvfølgelig ved menighetsrådsvalg.

Tenk om folk etter søknad kunne høre til den menigheten de ønsket – uansett geografi – slik at de kunne stille til valg og stemme i den menigheten de har valgt å gå til gudstjeneste!

 

Det er kommet et ønske fra Østerhus/Holvikaområdet om at fellesrådet ser på soknegrensene i dette området. Vedkommende synes det måtte være naturlig at Holvika sokner til Grimstad. Fellesrådet har nedsatt en komité som vil begynne arbeidet våren 2009.

 

Det må holdes et våkent øye med utbyggingsplanene i Grimstad, slik at ikke kirka først dukker opp på arenaen når alle planer for arealbruk er låst.

:______________________

 

Der ikke annet er oppgitt, er meldingen skrevet av daglig leder, Astrid S. Sandkjær. 

 

Hommedal januar 2009