Grimstad kikelige fellesråd

Fellesrådet

Brosjyre for kirkegårdene i Grimstad



Informasjon til festere/besøkende på kirkegårdene

Heftet er utgitt høsten 2004,
av Grimstad kirkelig fellesråd
Odden 1
4876  Grimstad

Tlf. Kirkevergen 37 09 01 26

Kirkegårdene i Grimstad kommune

I Grimstad er det fem kirkegårder:

- Grimstad kirkegård på Frivoll,

- Fjære kirkegård ved Fjære kirke,

- Landvik nedre (tidligere kalt vestre) kirkegård ved Landvik kirke og Landvik øvre (tidl. Østre) kirkegård ved Landvik sentralskole 

-  Eide kirkegård ved Eide kirke.


Gravferdslov og lokale forskrifter

1. januar 1997 trådte en ny gravferdslov i kraft, seinere er forskrifter til loven kommet.

I 1998 vedtok Grimstad kirkelige fellesråd et reglement som gjelder for alle kirkegårdene i Grimstad.

Reglene som presenteres i dette heftet bygger på alle disse dokumentene.

Reglene er tatt i bruk for alle nye graver, men publikum vil se at ikke alle forskrifter som gjelder beplantning overholdes for gamle graver. Dette vil det bli ryddet opp i etter hvert.

Reglene om størrelse på gravminner og innramming av gravsted gjelder ikke gamle gravminner.


Fredning

Enkeltgraver og områder av kirkegårder kan fredes. Det betyr at gravstedene ikke kan endres. Bruk av slike gravsteder må vurderes i hvert tilfelle.

Festegrav: En grav som mot betaling er bortfestet (bortleid) i en bestemt tidsperiode.

Fester: Den personen som er ansvarlig for et gravsted.

Fester betaler pålagt avgift, sørger for stell og bestemmer hvem som skal bruke grava.

Festetid: Den tida som fester mot betaling disponerer et gravsted.

Fredningstid: Den lovbestemte tida som må gå før ei grav kan tas i bruk neste gang.

Frigrav: Grav som det ikke betales festeavgift for.

Grav: Gravleggingssted.

Gravminne: Minnesmerke med navn og data på den gravlagte.

Gravsted: Et gravsted kan bestå av en eller flere graver.


Kirkegårdstilhørighet

Avdøde bosatte i Grimstad, eller med tilhørighet til Grimstad, kan fritt bli gravlagt på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen, men fortrinnsvis på den kirkegården de sokner til. Med tilhørighet menes at avdøde bodde i kommunen inntil for to år siden eller at foreldrene bor i kommunen. Hvis avdøde på grunn av alderdom eller dårlig helse har flyttet ut, regnes vedkommende fortsatt som tilhørende til kommunen.

Utenbysboende ellers må betale for gravlegging i Grimstad.


Valg av gravsted

I samarbeid med kirkevergen velger de pårørende gravsted til den avdøde. Så langt det er mulig anbefales at en tar i bruk graver familien måtte disponere.

Når et nytt gravsted tas i bruk, er det anledning til å feste grava ved siden, unntaksvis to graver, slik at en får et dobbelt gravsted.

Ut over dette er det ikke mulig på forhånd å bestille eller på annen måte holde av grav.


Fredningstid og festetid

Fredningstid for urner og kister er 20 år, på noen områder av Eide kirkegård 30 år. Det vil si at det må gå 20 (30) år før ei grav kan brukes om igjen.

Festetid for ei grav er normalt 10 år av gangen inntil det er gått 50 år siden den siste ble brukt. Da opphører den automatiske retten til å fornye festeavtalen. I spesielle tilfelle kan festet etter avtale med kirkelig fellesråd forlenges ut over 50 år.

I kistegrav kan urne settes ned før fredningstida er ute.

Et feste kan bare innehas av en person, en organisasjon kan for eksempel ikke stå som fester.


Festeavgiften

fastsettes av kommunestyret. Den betales normalt for 10 år av gangen og kreves inn av kirkevergekontoret. Dersom festeavgiften ikke er betalt innen 6 måneder, kan kirkevergen slette grava. En prøver likevel så langt det er mulig å finne pårørende før ei grav slettes.

Frigrav

Første gang ei grav brukes, betales ikke avgift i fredningstida. Men skal ei grav ved siden av holdes av, må det betales for denne.


Festers rettigheter og plikter

Fester har rett til å bestemme hvem som skal bruke grava, sette opp gravminne og ellers rå over den. Festeren har plikt til å holde gravstedet i hevd og melde adresseforandring til kirkevergekontoret.


Overføring av feste

Kirkevergen skal ha beskjed dersom fester ønsker å overføre festet til en annen. Når fester dør, skal de etterlatte gi beskjed til kirkevergen om hvem som overtar festet.


Gravminne

På et gravsted kan det plasseres et gravminne. På dobbelt gravsted skal gravminnet settes opp på den grava som brukes først. Det kan bare settes ett gravminne på hvert gravsted.

Materialet må tåle de påkjenningene det blir utsatt for ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården.


Størrelse

Gravminner skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm og ikke veie mer enn 300 kg.

Fundamentet skal ikke være synlig over bakken og det skal ha form og størrelse som forhindrer at gravminnet kan veltes.


Sikring

Gravminner som er over 60 cm høye skal boltes med to rustfrie, 15 cm lange og 12 mm tykke massive bolter. De skal stikke like langt opp i gravminnet som ned i fundamentet. Gravminner lavere enn 60 cm skal boltes på tilsvarende måte med minst en bolt.
Sikring av gravminne er festers ansvar.


Oppretting av støtter

Det hender stadig at gravstøtter velter eller at de blir stående skeivt på grunn av tele eller andre forhold i jorda.  Det er festers ansvar å rette opp støttene. Hvis det er vanskelig å få gjort, kan kirkevergen mot betaling sørge for opprettingen.


Navn

Navn på gravminnet skal være identisk med navn på den som ligger i grava. Unntak kan gjøres, men bare i samarbeid med kirkevergen.

Tekst, bilder og symboler på gravminnet skal ellers være sømmelige.


Godkjenning

Kirkevergen skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på kirkegården. Gravminnet skal monteres på anvist plass.


Plantefelt

Hva er lov?
Foran gravminnet kan det lages plantefelt i høyde med bakken omkring, så bredt som gravminnet og inntil 70 cm framover regnet fra bakkant av gravminnet.

Løse gjenstander kan brukes, men må plasseres slik at de ikke er i veien for grasklipperen og de må fjernes etter bruk. Kirkevergen kan uansett ikke ta på seg ansvaret for skade på slike gjenstander.

Plantefeltet kan avgrenses med en steinkant, men denne må i tilfelle gå kant i kant med plenen rundt så den ikke er i veien for arbeidet på kirkegården.

Dersom en ikke ønsker plantefelt, kan det såes gras inn til gravminnet. Fester er ansvarlig for at graset helt inn til steinen klippes.

Hva er ikke lov?
Det er ikke lov å plante busker på sidene og bak gravminnet. Slik planting vil lett komme over på naboens grunn og dessuten hindre siktelinjene når betjeningen skal finne den nøyaktige plasseringen av ei gav.

Det er ikke lov å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. De kan bli skjult under snø og skades og skade utstyr dersom f.eks. grava skal brukes på vinterstid.

Løse gjenstander må ikke bli stående i plantefeltet etter bruk og heller ikke plasseres bak eller på siden av gravminnet.


Plantemateriale
Kranser og annet som brukes ved gravferd eller til å pynte grava med, skal være av komposterbart materiale.

Isopor og plast er altså ikke tillatt, men kranser med halmbunn går fint.

Avfallsortering

På alle kirkegårdene vil det etter hvert bli satt ut beholdere til

-        komposterbart materiale som planterester og jord

-        glass/restavfall

Publikum anmodes å følge merkingen!


Stell av graver



Det er mulig å kjøpe stell av gravstedet. Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til kirkevergen.


Sletting av grav


http://www.lovdata.no/for/sf/kk/kk-19970110-0016.html)

Fester må gi beskjed til kirkevergen dersom et gravsted skal slettes. Gravminnet tilhører fester, men hvis fester ikke gir beskjed om at vedkommende selv vil fjerne gravminnet, tar kirkevergen det bort.

Vedtekter for kirkegårdene i Grimstad kommune

i fullstendigutgave kan fåes ved henvendelse til kirkekontoret.